Iscenesettelser

Jeg er opptatt av å utøve mye, og utøve i offentlige rom. Jeg er interessert i hvor kunst vises, og hvordan det vises. Ved å tenke på mine praksiser som iscenesettelser vil de kunne nå ut til mange steder og mennesker som ikke så ofte forholder seg til kunst. 

Jeg interesserer meg for hvordan arbeid er viktig for folk. Hvordan holder vi ting i gang, hvor arbeider vi?  Hvilke tanker og fantasering har vi omkring arbeid, og hvor viktige er fantasier og tanker for arbeid? Og hva holder folk egentlig på med når de arbeider? Hva er arbeid? Hvordan skaper jeg rammer for mitt arbeid, og hvordan viser jeg disse rammer, praksiser og fantasier frem? 

Praksisene får forskjellige utfall inn i koreografier, samarbeid og tekster.

Jeg er opptatt av bevegelse. Hvordan ser vi på hverandre, og forstår verden gjennom kropper og bevegelse? Jeg ønsker å utvide og presse forståelsen og synet på kroppen.

Jeg lager meg fantasier om hvordan jeg vil arbeide. Jeg undersøker hvordan jeg liker å jobbe. Hvordan jeg jobber og hvordan jeg tenker rundt arbeid er et politisk spørsmål for meg. I Bysoneprosjektet 2007 sammen med arbeids-psykolog Rolf Asplund beveget vi oss rundt i, og mellom bysonene i Kristiansand. Hvem får tilgang til ulike steder? Hvordan og hvor ser vi arbeid? Og hvordan blir vårt arbeid sett?

En by er et sted hvor en liten gutt når han går omkring, kan oppdage noe som han vil bruke resten av livet på (Louis Kahn)

Fra 2012 har jeg villet bli en danser. Det har gitt meg en praksis, hvor jeg danser hver dag. Jeg deltar på danseworkshop, ser danseforestillinger og undersøker og prøver å forstå koreografi. Denne praksisen har resultert i materiale som jeg brukt inn i flere av forestillingene og prosjektene mine.

I Åpninger fra 2016 sammen med Marie Berby Handeland ønsket vi å starte et samarbeid som var langvarig, hvor vi kunne skape og utøve mye. Et arbeid som var drevet av lyst, og en lek rundt det kommersielle. Vi laget en tjenestemeny med 40 ulike tjenester, som et litterært verk, som festivaler og festivalpublikum kunne bestille fra, eller fantasere omkring.

Fra 2019 har jeg arbeidet mer spesifikt med iscenenesettelser av praksiser slik som Ulveløping, Utforskning av egen femininitet, 1OO SOLOER, Farsbindinger, Anonyme Dansere, Emosjonell løping. Disse prosjektene kommer utifra mine praksiser, og det er dette arbeidet jeg ønsker å forsterke og åpne meg  opp for og gi mer plass til. Og hvordan disse praksisene, og en slik måte å være i kunst på, også kan forholde seg til Institusjoner og spillesteder.

ÅPNINGER har Jahn Teigen konsert i et tre (foto Andreas Strand Renberg)